Psykologfellesskapet Lilleeng

Lilleengveien 8

1523 Moss

Mail: hakon@psykolog-tenden.no

Tel: 94 10 32 89

  • Black Facebook Icon

Man - Fre: 16.00 - 21.00

​​Lørdag: Etter avtale

​Søndag: Etter avtale

© 2020 av Psykolog Håkon Tenden

1.

Individualterapi

Individualterapi er som navnet tilsier terapi som foregår individuelt, da mellom deg og psykologen. Dette er den formen for terapi som er mest vanlig og utbredt - det er også den formen for behandling de aller fleste ønsker. Alternativet til individualterapi er gruppeterapi, hvor behandlingen foregår i grupper på, normalt, mellom 5-10 personer. Jeg tilbyr for øyeblikket kun individuell behandling med unntak av parterapi. Det vil si at EMDR-terapi også gjennomføres og er individualterapi.

Depresjon

Depresjon er noe som rammer veldig mange mennesker på et eller annet tidspunkt i livet. Det er viktig å presisere at depresjon ikke er det samme som å føle seg nedfor eller trist. Det er en sykdom som kan påvirke hverdagen din i flere uker eller måneder. Det finnes heldigvis effektive behandlingsmetoder. 

Det er normalt å være trist fra tid til annen, men når du er deprimert, varer det lave stemningsleiet mye lenger og påvirker søvn, relasjoner til andre, jobb og appetitt. En depresjon er sjelden noe du med letthet kommer deg ut av, og mange trenger profesjonell hjelp.

Depresjon kan utløses av stressende hendelser som samlivsbrudd, dødsfall i familien eller økonomiske problemer. Den kan også være forårsaket av sosial isolasjon, som mangel på venner eller familie i nærheten. En vanskelig barndom kan gjøre deg sårbar for episoder med depresjon.

Depresjon kan være arvelig (genetisk betinget). Hormonendringer kan også bidra til depresjon, spesielt hos kvinner. Har du hatt hjerneslag eller hjerteinfarkt eller har annen fysisk sykdom, øker risikoen for å bli deprimert.

Har jeg depresjon?

Med depresjon hører det gjerne med noen symptomer som påvirker oss og vår hverdag. Disse er listet opp i kolonnen til venstre

1.

Følelse av tristhet eller nedstemthet som vedvarer over tid

2.

Nedsatt interesse for aktiviteter som tidligere har gitt glede

3.

Søvnvansker - vansker med innsovning, avbrutt nattesøvn, eller motsatt at du sover mer enn normalt

4.

Manglende matlyst eller økt appetitt

5.

Lav selvfølelse eller grunnløs skyldfølelse

6.

Veldig rastløs eller går saktere enn normalt for deg

7.

Vansker med å tenke og konsentrere seg 

Behandling

Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at mennesker med depresjon har en negativ selvoppfatning. For mange er disse tankene ubevisste, det vil si at man ikke reflekterer over at man tenker negativt om seg selv. Målet med kognitiv terapi er å avdekke negative tankemønstre og bearbeide dem. Slik kan man sakte endre tankemønstrene til et mer konstruktivt syn på både egen person og verden for øvrig. Mange opplever god bedring ved hjelp av denne behandlingen.

Angst

Angst er en av de vanligste psykiske helseplagene i Norge. Om lag 30 prosent får en angstlidelse i løpet av livet. Ofte opptrer angst i kombinasjon med depresjon. Det som regel veldig ubehagelig og i mange tilfeller svært hemmende for hverdagslivet. Samtidig er det ikke farlig selv om det kan føles sånn. Det kan være vanskelig å kjenne forskjell på bekymringer og angst, eller å vite hvordan du kan forhindre at angsten utvikler seg. 

Filmen over forklarer hvorfor vi kan oppleve panikkanfall. Videoen viser også alle prosesser som er involvert når vi får angst, og er derfor ganske forklarende for mange typer angst utover panikklidelse. For mange kan det å få angst føles skummelt i seg selv, og mye av dette stammer fra at vi ikke vet helt konkret hva det er som skjer. Ved å se filmen over får du et mye bedre bilde og forståelse av hva som skjer i kroppen ved angst. Mange finner dette som svært terapeutisk i seg selv.

 

Uhensiktsmessige strategier

Utfordringen med angst er at den ofte stammer fra våre egne uhensiktsmessige strategier. Vår hjerne er konstruert på en måte som gjør at den oftest finner enkleste utvei ved farer, eller situasjoner som vi finner ubehagelige. Disse strategiene er som regel veldig nyttige der og da, men på lang sikt kan det ofte være de som driver angsten videre. La meg demonstrere med et eksempel:

"Lars er redd for å gå i butikken - han bruker derfor mye tid før han går ut døren på å bekymre seg for alle mulige skumle scenarioer som kan oppstå når han er i butikken. Dette gjør at Lars blir engstelig og på vakt allerede før han går ut døren hjemme. Lars går til butikken og handler det han skal og drar hjem - ingenting av det han bekymret seg for skjedde."

Dette er et typisk scenario som mange kan kjenne seg igjen i. Mange vil da tenke at Lars her har eksponert seg for det han er redd for og bør få mindre angst neste gang, men sannheten er faktisk det helt motsatte. Det som skjer her er at Lars sin hjerne sitter igjen med en ubevisst bekreftelse på at det å bekymre seg var nyttig siden ingen av hendelsene han så for seg på forhånd faktisk skjedde. Dermed ender Lars opp med å benytte seg mer av bekymring som strategi. Hva skjer da? 

Det som skjer da er at Lars begynner å bruke bekymring flere steder i livet, og ved flere anledninger for å få en falsk følelse av trygghet. Resultatet er da at Lars blir mer engstelig på flere områder i livet, samtidig som han blir avhengig av å gruble/bekymre seg for å føle at han har kontroll - når sannheten er at det bare øker hans angst.

Behandling

Det finnes flere behandlingsmetoder for angst. Blant annet kognitiv atferdsterapi, meta-kognitiv terapi og eksponeringsterapi. Det kan også i mange tilfeller være nyttig å bruke EMDR-terapi for å behandling angst. Jeg tilbyr alle de nevnte behandlingsformene, og tilpasser terapien den enkelte slik at den blir mest mulig målrettet og effektiv.