3.

EMDR-Behandling

I 1987 oppdaget Dr Francine Shapiro hvordan det å bevege øynene fra side til side hadde en beroligende effekt ved negativt ubehag. Hun fant at det å ta i bruk ulike former for bilateral (tosidig) stimulering samtidig som en gjenopplever og forteller om traumeminner, gav god effekt og raskere framskritt enn de mer tradisjonelle metodene som brukes i behandlingen av post traumatisk stress. Shapiro begynte å forske på dette og i 1989 kom den første artikkelen om EMDR. Siden har over 20 randomisert kontrollerte studier vist at EMDR virker.

EMDR integrerer elementer fra flere behandlingstilnærminger som kognitiv terapi og avslappingsøvelser. En sentral del av terapien er bruk av ulike former for bilateral stimulering som øyebevegelser, auditiv eller taktil stimulering. Teorien er at ulike former for bilateral stimulering alternativt vil involvere høyre og venstre hjernehalvdel og at denne alternative stimuleringen og det doble oppmerksomhetsfokus (både på traumet og stimuleringen) øker tempoet i informasjonsbehandlingen.

Nyere forskning har vist at øyebevegelsene fører til en umiddelbar reduksjon av aktivering (uro). Det tosidige oppmerksomhetsfokuset der oppmerksomhet både rettes mot traumet og et ytre stimuli utsetter arbeidsminnet for stor belastning slik at konsolidering av minner forstyrres. Videre er det funnet at øyebevegelser ser ut til å minske det emosjonelle trykket i traumeminner og at øyebevegelsene korrelerer med fysiologiske avslappingsresponser som lavere hjertefrekvens og øker tilgangen til assosiative minner.

Det eksisterer ulike forklaringsmodeller på hvorfor bilateral stimulering er virkningsfulle i prosesseringen av minner. En årsaksforklaring er en ”working memory” hypotese der en hevder at øyebevegelser er en type stimuli som, når det brukes samtidig som en har noe ubehagelig i tankene, er i stand til å endre kvaliteten på det som befinner seg i arbeidsminnet. Vårt arbeidsminne har begrenset kapasitet og en har forsket på ulik type stimuli som kan være effektfullt i å dempe ubehagelige minner. Forskning viser at øyebevegelser har signfikant bedre effekt enn en del annen type stimuli.

En annen årsaksforklaring er at under øyebevegelsene oppstår det noe av den samme tilstand som i REM søvn, hvor tanker og følelser bearbeides. REM søvn forstyrres ofte av traumatiske hendelser og en tror at EMDR kan være med på å sette igang den naturlig bearbeiding av minner som foregår under REM søvn.

Hva skjer i EMDR-terapi

 

Som EMDR-terapeut er vi opptatt av å aktivere de ubehagelige minnene. Dette gjøres ved at du blir bedt om å hente frem det mest ubehagelige ved minnet og legge merke til hva som skjer med deg når du gjør dette. I EMDR vil jeg forsøke å overbelaste arbeidsminnet ditt for å drive prosesseringen av minnet. Grunnen til at dette driver prosesseringen av det ubehagelige minnet er at arbeidsminnet har begrenset kapasitet. Når du da skal holde det ubehagelige minnet i bevisstheten samtidig som du skal følge med på et lys som går raskt frem og tilbake, vil dette kreve så mye av din mental kapasitet at noe må gi etter.

 

Hjernen din klarer ikke å gjøre begge deler. Derfor går klarheten og emosjonaliteten av de vonde minnene ned. Etter endt terapitime sørger hjernen din for at minnet går fra arbeidsminnet til langtidsminnet – minnet rekonsolideres. Under rekonsolideringen lagres denne nye, mindre klare og følelsmessige versjonen av minnet, og det vil være lettere for deg å forholde deg til det.

Hvem kan denne metoden være til hjelp for?

 

EMDR ble i utgangspunktet utviklet som en metode å bearbeide og behandle traumatiske opplevelser. Det er etter hvert forskning på en lang rekke områder; angst, depresjon, rus, smerter, m.m. Dersom du har opplevd eller vært vitne til en eller flere traumatiske hendelser (plutselige dødsfall, voldtekt, omsorgssvikt, mobbing, ulykker eller katastrofer, m.m.), så viser forskningen at EMDR er både effektiv og kjapp i behandlingen av dette.

Klienter som har forsøkt kognitiv terapi uten effekt kan ofte profitere fra EMDR, som har en litt annen tilgang til psykiske plager enn kognitiv terapi. En del kan slite med at de er for «kognitivt orientert», altså at de er for mye fokusert på det som skjer i hodet, heller enn det kroppslige og det emosjonelle. Dersom dette er tilfelle for deg vil EMDR være et godt alternativ. Om du vegrer deg for å snakke i terapi er også EMDR svært velegnet for deg, da metoden i svært liten grad er «snakke-basert». EMDR kan faktisk gjennomføres helt uten at du sier noe. Dersom det du bærer på er svært tabubelagt eller skamfullt, kan det være vanskelig å verbalisere det. I EMDR er det eneste du trenger å gjøre å følge terapeutens instruksjoner, hente frem ubehaget og fokusere på hva som da skjer.

Psykologfellesskapet Lilleeng

Lilleengveien 8

1523 Moss

Mail: hakon@psykolog-tenden.no

Tel: 94 10 32 89

  • Black Facebook Icon

Man - Fre: 16.00 - 21.00

​​Lørdag: Etter avtale

​Søndag: Etter avtale

© 2020 av Psykolog Håkon Tenden